Grunnleggende fakta om statsbudsjettet

Hvert år er det masse snakk om statsbudsjettet i media. For noen kan dette virke vanskelig og kjedelig, men statsbudsjettet angår alle som bor i Norge og er svært viktig i norsk politikk. Dette er budsjettet regjering foreslår for det kommende året som dekker hvordan staten skal benytte pengene i statsbudsjettet. Det er viktig for regjering å se på statusrapporten for Norges økonomi fra Nasjonalbudsjettet og se hvordan de forventer at økonomien utvikler seg i løpet av det neste året før nytt statsbudsjett igangsettes. Det er til slutt Stortinget som vedtar forslagene som regjeringen utarbeider.

Prosessen av budsjettforslaget

Regjeringen utarbeider forslag om alt fra arbeidsledighet til redusert alkoholavgift til vei, uføretrygd og mye mer. Budsjettet skal dekke mange emner og hvert emne må tas inn til betrakting. Budsjettforslagene legges fram for Stortinget ca. et år etter at arbeidet med budsjett startet. Alle departementene legger fram det de ønsker å inkludere eller ekskludere fra statsbudsjettet for Finansdepartementet ettersom det er de som samordner budsjettarbeidet i regjeringen. Deretter er det flere budsjettkonferanser som må til for at regjeringen skal bli enige om hvordan budsjettet skal se ut og hvilke forslag som blir vedtatt.

Budsjettkonferansene og de viktige avgjørelsene

Budsjettkonferansene starter i mars når regjeringen møtes på Hurdalssjøen. Her blir de fleste avgjørelsene tatt av Statsrådene som bestemmer de totale rammene for hele budsjettet. Det er skatter og avgifter fra det norske folk som bestemmer hvor mye penger det er i statsbudsjettet. Handlingsregelen bestemmer så hvor mye av disse inntektene som skal brukes hvert år. Prosessen starter først med foreslå poster en kan kutte eller redusere før statsrådene legger fram forslag til nye poster eller økning av gamle. Disse forslagene er også kjent som satsingsforslag. Etter denne konferansen er rammene for statsbudsjettet fastsatt og prosessen fortsetter.

Den siste budsjettkonferansen og fremleggelsen for Stortinget

I august avholdes den siste budsjettkonferansen og her justeres budsjettet etter hvordan økonomien har utviklet seg gjennom året. Deretter skal budsjettet fremlegges for Stortinget. Det er finansministeren som legger fram regjeringens forslag, samt holder finanstalen som er en redegjørelse hvordan regjering skal ta fatt på utfordringene som landet står overfor ved hjelp av statsbudsjettet og dets midler. Finanskomiteet setter rammene for hvert departement og fagkomiteene fordeler midlene på de ulike postene innenfor de gitte rammene. Alle partier må melde sine hovedpunkter fra til fagkomiteen før forhandlingene i Finanskomiteen kan ta plass.

Etter fremleggelsen

Regjeringens budsjettforslag blir gjennomgått i Finanskomiteen og i de ulike fagkomiteene i løpet av oktober og november. Her får interesseorganisasjoner en mulighet til å påvirke forslagene til statsbudsjettet som er fremlagt. Dette kalles høringer og komiteer og organisasjoner får her en mulighet til å legge fram sine synspunkter. Innen 20. november må Finanskomiteen ha avgitt sin innstilling til Stortinget. Når dette skjer gjennomføres en av årets viktigste debatter; finansdebatten. Her drøftes statens utgifter og inntekter og er svært viktig i norsk økonomisk politikk. Forslagene behandles i plenum og Stortinget vedtar deretter fordelingen av budsjettet.

Vedleggelsen av statsbudsjettet

I løpet av desember vedtar Stortinget statsbudsjettet som skal gjelde fra 1. januar det påfølgende året. Statsbudsjettet blir samlet i en såkalt «blå bok». Selv om budsjettet er vedtatt kan det skje endringer i løpet av året. Et revidert budsjett må derfor bli lagt fram senest 15. mai. Statsregnskapet redegjør hvordan midlene fra statsbudsjettet ble brukt og blir også lagt fram om våren. Helt til slutt så blir statsregnskapet gjennomgått av Riksrevisjonen som er Stortingets kontroll om bruk av midler fra statsbudsjettet. Dette er statsbudsjett-syklusen, en lang og viktig prosess for den norske befolkningen.